Alexander, brems ned!

Publisert april 30, 2017 10:20 pm

 

Takk for sist, long time no see

Noen av dere har nok fått med dere at jeg har vært svært opptatt av å få forestillingen Mannen i speilet ferdig, noe jeg og flere essensielle personer har jobbet hardt med i mange måneder.
Hver dag går til å lese manus, være i studio og på min egen lille private scene.
Strukturert? nei, jeg er ikke strukturert… heller mere ustrukturert her jeg sitter å skriver blogg isteden for å lese det jeg egentlig skal lese… Manus.
Men jeg tar suffløren min på ordet, hun sier nemlig det at det er viktig med pauser i blant og det har jeg faktisk tatt meg tiden til.
Jeg er flink til å ta med pauser, gå tur, ringe i tlf, sitte på Facebook, skrive blogg, lage mat og evt sove litt inn i mellom.. men med en hver pause så følger en tung ryggsekk av dårlig samvittighet, hvorfor?
jeg tror nok mye av grunnen er at jeg er livredd, livredd for å ikke få med meg alle ordene på de tett fylte 27 sidene med skrift.
 «Men jeg har faktisk vært litt flink,til å ikke ha dårlig samvittighet også»
Å shit!
Det har vært påske har det ikke, tror jeg har glemt bort hele påska jeg..
i den såkalte påske uka så har livet mitt vært fylt av nye møter og gjensynsglede med venner.
Føle litt på utelivet i Stavanger, byen jeg bor i og ikke minst få lov til å være meg selv 110% ( som de sier på Paradise Hotel).

Manuståka

Du lurer nok som mange andre på  hva jeg egentlig mener med manuståka?

Jeg har snakket mye om den i tidligere sammenhenger, men hva mener jeg egentlig med det?
Manuståka er en boble, en som bare jeg er i.
Hvis du har deltatt i et reality program tidligere, så kan du nok forstå hva jeg mener.. du blir usosial, forstår ikke helt hva som skjer utenfor bobla.
Du blir rett og slett overrasket over at andre mennesker rundt deg snakker om ting som du brydde deg om tidligere, men som nå ikke betyr like mye lengre, i såfall ikke akkurat nå.
Det er mye jeg har gått «glipp av» på grunn av mitt fokus på manus, men jeg får igjen svært mye også.
Nå høres det ut som jeg klager, å det gjør jeg ikke.. jeg bare konstaterer at jeg er i en fase som krever fult fokus.
Verden utenfor går fortere en hva jeg hadde sett for meg for å si det sånn.
Dette har blitt en fantastisk spennende og stor produksjon å jobbe med,  det er mange mennesker som har sin rolle og ikke minst som jobber frivillig for å få dette i havn, jeg spør meg selv..

«hva skulle man ha gjort uten frivilligheten?»

 Dette kan nesten sammenlignes med det jeg lærte om kroppen da jeg studerte Ambulansefag.
Fungerer ikke det ene organet, så funker ikke resten.. og til slutt blir det en total svikt over alt. ( Noe vi selvsagt skal unngå)
Jeg er stolt over alle de unge talentene i Bergen som legger ned de arbeidstimene som kreves for å skape denne store produksjonen som Mannen i speilet er blitt, jeg er stolt av frivilligheten og jeg er stolt Bergen by!

Alexander, brems ned!

Det er mange av dere som ber meg stoppe opp, jeg følger deres råd av og til, og prøver med det å hente meg inn når kroppen krever det.
 
Jeg er flink til å si:  Glem det og fokuser og jobb, noe jeg ofte sier for å kunne fortsette det viktige arbeidet som skal gjøres, det handler om synliggjøring av flere tema som er tabu å snakke om i samfunnet.
Noen sier jeg er modig, andre sier jeg er en dust og at jeg må ikke komme her å komme her…
 
Sjalusi, det vet vi alle hva er eller?
Sjalusien er noe som brenner sterkt hos oss alle på et eller annet hvis, det er også noe jeg får kjenne på, men jeg har skjønt at noen broer må brennes og at alle ikke kan være venner.
 
Takk til dere som jobber for at vanskelige tema skal snakkes høyt om.
 
Det er sånne som dere som skaper et trygt og åpent samfunn.
PS: Alle bilder som er brukt i dette blogg innlegget er tatt av Ståle Melhus

Legg igjen en kommentar