Baksiden av medaljen

Publisert juni 8, 2018 10:29 pm

Greit! Nå er det nok, på tide å være ærlig om hvordan ståa er.

Våren har vært helt fantastisk, fylt med masse forestillinger, foredrag, arbeid og menneskemøter. Kort og godt kan man si at livet mitt per dags dato er fantastisk!

Men når du selv ikke er bevist på hvordan kroppen fungerer er det vanskelig å se faresignalene før det smeller. Personlig er jeg ikke så fan av ordet, sliten, men et forhold til det har jeg.

Sliten kan bety som mangt, men i dette tilfellet betyr det at kroppen min ikke klarte det hjernen har lyst til å gjøre. Beina går ikke framover, alt du gjør og har gjort blir bare dritt.

Det skjedde en hendelse på hotellet i går som skremte meg. Jeg skulle gå opp 2 etg, 2 etg med trapper, da jeg kom meg opp første trapp, heiv jeg etter pusten, fikk hjertebank og synet sviktet totalt.

Hva gjør jeg, jo det eneste jeg finner på å gjøre er å le høyt, å si til meg selv at dette har du sørget for selv! På vei inn på rommet ringer jeg en venn for å fortelle at ting ikke er som det skal. Jeg er alene, redd og vet ikke hva jeg skal gjøre. Like etter hendelsen spaserer jeg inn på badet, henter ett glass med vann å setter meg på sengekanten. Jeg drikker små slurker, det sa Coachen min – Elin Thorsen var viktig. «ikke kast i deg vann, bare ta en slurk av gangen» . Blir sittende på sengekanten i 20 minutter i total stillhet, så legger jeg meg på sengen, finner fram pcn, slår på musikk å kjenner at hjertet dunker å dunker og det dunker hardt.

Tankene surrer, er det sånn det er, er det sånn at mann ikke bare kan kjøre på, ja folkens jeg er ærlig med dere, det er slik livet mitt er, en smilende, gledespreder utad som har prøver sitt ytterste på å ta dere med på nedturer og oppturer, her er en av nedturene.

La oss si det litt annerledes, her er baksiden av medaljen.

Jeg er glad for at det er sommerferie, to måneder med «avslapping», hvor livet skal settes litt på lading og vent. Det gleder jeg meg virkelig til. Høsten 2018 er virkelig noe jeg gleder meg til, nye foredrag, nye forestillinger, relasjoner og mer jobb. Jeg er ikke ferdig, jeg er ikke en som tier.. jeg vet at hvis jeg tier, så vinner de som ønsker at jeg skal tie. Mer åpenhet skaper trygghet og grobunn for framtiden.

En dag skal jeg ut i verden, da må jeg være rustet for akuratt denne reaksjonen.

Dette innlegget hær er ment som informasjon/en oppsummering om hvordan jeg har det, kort og godt så har jeg det bra, men jeg er sliten.

Alexander S.

 

 

Comments are closed here.