Categories for Psykisk helse

Ta av deg masken, vær deg selv!

Mitt fjes, ditt fjes eller kanskje et helt annet fjes?

Vi mennesker er flinke til å dele historier, flinke til å snakke sammen og flinke til å skryte av hvor fint vi har det via sosiale media.
Norsk ungdom bruker over 4 timer hver dag på sosiale media, for å fronte den personen de er og for å analysere hvordan de ønsker å være. Sosiale media er fylt med mye positivt og mye negativt som i alt annet, men en av de tingene som bekymrer meg mest er nok det store fokuset på å prestere best. Det at man skal se bra ut, legge ut de riktige tingene og være pliktoppfyllende.

Sosiale media er bare et annet ord for et sosialt samfunn. Samfunnet er ukomplisert på sosiale medier, der kan du bare logge deg av og på, og blokkere alle du ikke liker. Det kan du ikke i den virkelige verden.

I den virkelige verden stilles det krav, til hvem du er, hva du gjør og hvordan du skal håndtere situasjoner i din hverdag. I den virkelige verden ønsker vi helst ikke å fortelle at vi har det vanskelig, at vi ikke får til det vi ønsker eller at vi ikke klarer å være 100% perfekt hele tiden.

skjermbilde-2016-09-25-kl-21-19-44

Men hva er det som gjør at vi mennesker ikke lenger snakker med oss selv, men istedenfor velger å ta på masken før vi går ut døren hjemme, masken som skjuler alt vi er og hva vi føler. Er ikke du fornøyd med deg selv, dine egne prestasjoner eller måten du er på?

Da har jeg lyst til at du skal tenke på disse 3 enkle tingene:

  • Hvem ønsker du å være
  • Hva skal de andre si om deg
  • Å hvilke maske passer deg

Det beste hadde vært om det fantes en Facebook funksjon som blokket alt ute, men det gjør det ikke. Derfor må du faktisk gjøre noe selv nemlig å være den personen du ønsker å være og bli akseptert for det.

Artisten Chris Baco har sluppet en ny låt, låten heter Mitt fjes og setter fokus på mobbing og det å være fornøyd med den man er. Jeg var så heldig å få medvirke under innspillingen av musikkvideoen til låten Mitt fjes. Chris Baco er en ung fremadstormende man med målet for øyet, nemlig å sette mer fokus rundt mobbing og psykisk helse!

Hør låten hær!14355728_10157443192515392_6260400055694562281_n

Ønsker du foredrag om mobbing og for å bedre selvbildet? Ta kontakt her:

Booking

Rakkestad – Østfold

Hallo alle sammen jeg beklager for sen oppdatering fra mitt siste oppdrag som var i Rakkestad i Østfold!

Alle sammen vet at man av og til trenger å slappe av, ha bena på bordet og trykke munne full av potetgull for så å ikke gjøre så veldig mye mer.

I hvert fall så skal jeg med glede oppdatere dere om turen til Rakkestad, for den var helt magisk!

Jeg landet på Oslo lufthavn, leide bil og kjørte så nedover til Rakkestad. Været var jeg heldig med så jeg kjørte likeså godt en omvei rundt Oslofjorden og prøvde så langt det lot seg gjøre å unngå motorveien nedover. Jeg hadde med andre ord veldig god tid fra jeg landet til jeg skulle opp på scenen.

Turen tok ca. 2,5 time på landeveien nedover Østfold.

IMG_4297

(Bildet tatt ved ankomst )

Når jeg ankommer Rakkestad får jeg vite at jeg skal holde foredrag i Rakkestad Kirke som ble reist i år 1200.

Den følelsen du får når du kommer inn i et kirkerom er spesiell, det var en følelse av ydmykhet og ikke minst respekt for det som er eldre en deg

IMG_4305

( Rakkestad Kirke)

Kirken begynte å fylles kl 17:45, ungdommer samt foreldre var på plass og foredraget skulle snart starte. Det var nok en spent gjeng foran meg, men det de ikke vet som jeg vet er at jeg er like spent som dem!

Men vet aldri hvordan publikumsgruppen du skal snakke til er.

IMG_4296

Men vi skal ikke dvele mer rundt det, Ungdommene i Rakkestad er og blir fantastiske!

En gjeng med ærlige, sprudlende og ikke minst lydhøre ungdommer skal man lete lenge etter, det ble en fantastisk opplevelse med gode samtaler og historier fra de unge.

Det er ikke lett å være ungdom i dag, man har sin historie og alle har sin plass i 2016 men det virket som at ADHD er et tema som ungdommene er godt kjent med, men som de er usikker på. Under foredraget fikk jeg en følelse av at de hørte hvert eneste ord av hva som ble sagt. Det virket som at jeg nådde inn hos dem.

Det er også veldig synlig at barn og unge er genuint interessert i å lære mer om ADHD, de vil så gjerne forstå hvorfor venninnen, kompisen, mamma, pappa eller søsken gjør som de gjør.

Når foredraget var over så hadde jeg lite lyst til å forlate Rakkestad. For meg så virket det som at de var flinke til å ta vare på hverandre, de var åpen, de delte historier og satt pris på hverandre.

Ingenting er bedre en det!

 

Foredrag – Mo i rana

I går pakket jeg tingene mine og reiste til Mo i rana i Nordland for å holde foredrag om ADHD og psykisk helse for barn og ungdom.

Under mellomlandingen i Trondheim- Værnes så ble jeg tatt til sides av en ung mann fra Somalia, han hadde med seg endel reisedokumenter og et brev som noen hadde skrevet for han slik at han kunne vise det til første person han møtte på flyplassen ( som i dette tilfelle var meg)

Slik var brevet skrevet:

”Hei mitt navn er Said Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg å finne gate 26. Jeg skal til Mo i Rana å snakker ikke Norsk eller Engelsk, når jeg ankommer Mo i rana skal jeg videre til Nesna hvor jeg skal bo”

for å si det pent så ble jeg bedre kjent med mine mime kunnskaper og Engelske ferdigheter. Selv om han ikke kunne Engelsk så var det ett ord han var tryggere på en andre ord, ordet var Buss.. noe som jeg senere forstod betydde at han skulle med buss fra Mo i rana til Nesna.

Når jeg reiser alene som jeg ofte gjør så liker jeg å sette meg ved siden av et vindu å helst alene hvis muligheten er der, i dette tilfelle ble det noe helt annet.

Sammen gikk jeg og Said inn på flyet, han pekte hvor jeg skulle sitte og utrykker at jeg måtte sitte sammen med han. Han følte nok en trygghet ved å ha meg med på sin siste etappe fra Trondheim til Nesna.

Vi lander i Mo i rana, han sier ikke Takk for turen men han smiler til meg, i dette tilfelle betyr det mer en 1000 ord.

Når jeg tenker på Mo i rana så knyter magen seg og kroppen begynner å reagerer helt unormalt, hendene blir klamme, tankene surrer og minner kommer tilbake til meg som om de var i går.

Dette er nok en helt normal reaksjon siden det er her jeg bodde på institusjon gjennom mange år. Det er også hær jeg fikk muligheten til å bli bedre kjent med meg selv ifht følelsesregisteret: Sinne, avsky, glede og sorg.

Det har rett og slett vært en dannelsesreise utenom det vanlige.

IMG_4227

Klokken nærmer seg 18:00 å foredraget skal starte, en spent gjeng setter seg ned for å høre på hva jeg har å si. Første del starter med ADHD og utfordringene rundt denne så mye omtalte diagnosen, publikum følger spent med.

Jeg tenker mye på hva som gjør at ADHD er blitt et så aktuelt tema i samfunnet. Personlig så tror jeg det handler om uvitenhet og at enkelte ikke forstår hvorfor enkelte oppfører seg slik de gjør. Hvorfor skal ADHD være en hindring når det i mine øyne er en ressurs som få får muligheten til å kjenne på. Vi må endre fokuset folkens!

Noe av det viktigste i jobben er også noe av det kjekkeste jeg vet, det er å møte menneskene som har hørt på foredraget til en liten briefing etterpå, selv har jeg mye utbytte av disse møtene. Vi deler ofte historier og snakker mye om diagnosen og hva de forskjellige har opplevd, da alle har sin egen opplevelse av hvordan det er å leve med ADHD.

Turen videre går til Bodø for å slappe av, byen hvor jeg er oppvokst.

IMG_4226

Ps: Det er kjekt å starte å blogge igjen!

Til deg som ikke har AD/HD

Det synes bare ikke, og du kan ikke forstå det. Selv om det ikke veier noe er det tyngre enn selve livet å bære. Det lever noe inni meg, noe jeg ikke kan styre eller stoppe. Som jeg daglig forsøker å styre for å fungere normalt.

  • Jeg skulle ønske at du på noen måte hadde vært i stand til å dele min virkelighet, forstår min verden, akkurat som jeg tvinges å leve i din.
  • Jeg ønsker at, om bare for en dag, at du fikk muligheten til å bli kjent med virvelvinden i min kropp og frustrasjonen som vises når jeg ikke kan følge dens bevegelser.
  • Jeg skulle ønske at du fikk til å føle rastløsheten som raser i kroppen min, den som man blir gal av og holde inne.
  • Jeg skulle ønske at du forstod at hver gang du prøver og roe meg ned eller sakte ned mitt tempo, så faller jeg totalt i grus.
  • Det føles som å ha en vekt rundt kroppen min, jeg føler meg innestengt, kvalt og ønsker bare å slå meg løs.
  • Jeg trenger å fly fritt i mitt eget tempo, ellers faller jeg helt. Jeg prøve å få deg til og forstå at det ikke er av ondskap eller latskap at jeg ikke kan håndtere visse situasjoner eller håndtere forskjellige ting, og at hver gang jeg mister eller glemmer ting, så er det allerede et nederlag for meg.
  • Jeg trenger ikke eventuelle påstander eller beskyldninger, det hjelper ikke meg. Det legger allerede et lag av sorg og frustrasjon på fjellet jeg allerede bygget opp inne i meg.
  • Jeg skulle ønske du kunne forstå min frustrasjon over å bli avbrutt, fordi hver gang jeg snakker meg bort klarer jeg ikke å finne tilbake.
  • Jeg beklager at jeg ikke kan høre på deg, mine tanker flyr bort til et ukjent mål, når dette skjer, er det vanskelig og stoppe dem, uansett hvor hardt jeg prøver.
  • Jeg ønsker at hver gang du spør hva det er, tro på min forklaring som er at jeg ikke vet. At svaret er skjult, selv for meg.
  • Jeg skulle gjerne vist deg følelsen av angst som stadig lever inni meg, det er som et stor mørkt hull i magen, men det forvandles til luften når jeg tar den i hånden min.

 

Noen ganger ønsker jeg at det var synlig på utsiden, eller at det var inngravert i pannen min som en påminnelse til deg at jeg ikke jobber på samme måte som deg. Slik at du husker at hver gang jeg blir opprørt eller frustrert, har jeg allerede prøvd alt jeg kan … men ikke nådd helt fram … og at ingen er mer lei seg enn jeg er.