Mitt største ønske er å kunne skrive!

Publisert april 9, 2017 10:14 pm

Ofte snakker bloggere om det å ha skrivesperre, hvor vanskelig det er å komme på noe fornuftig å skrive om. Jeg må si jeg er enig, det er slettes ikke lett å finne på noe fornuftig, selv om man tenker mange tanker om hva man skal skrive.

jeg ønsker å takke dere som leser bloggen min, det er ikke noe jeg forventer men heller en plattform hvor jeg har fått ut mine tanker i skriftform og et sted hvor tanker kan lagres, siden jeg har så mange.

For meg har det vært viktig å få sette ord på de små, men også store tingene i livet.

I mitt unge hode så er det svært mange ubesvarte spørsmål, som jeg deler med dere, kanskje for å lettet på trykket?

Det å få positive meldinger på Facebook om mine blogginnlegg er fantastisk godt, men ikke minst å få høre at de hjelper enkelte mennesker til å forstå hverdagen er noe jeg aldri så for meg da jeg startet denne nettsiden.

Som jeg har sagt tidligere så har jeg vært svært opptatt av å dele ALT og ikke bare litt, da jeg mener at vi mennesker er verdensmestere i å ikke dele for mye om hvordan vi egentlig har det.

En annen ting jeg har sagt er at vi lever i et lukket samfunn som er preget av usikkerhet blant oss medborgere og at dagens unge vokser opp i en generasjon som krever prestasjon, noe som er svært  krevende for enkelte menneske.

Følelsen av å gi mere faen kommer for til meg, det å være seg selv og bli likt for den jeg er har vært mer og mer viktig det siste året.

Ønsker jeg å prestere der jeg kan prestere så gjør jeg det, sånn som nå, nå skriver jeg på bloggen igjen og jeg presterer for meg selv, ingen andre.

Favoritt faget mitt på skolen har alltid vært norsk, da kunne jeg ta steget inn i boblen min, skrive uten å bli forstyrret og fantasere meg vekk i noveller og kåserier.

Tro det eller ei, det å ha ADHD i den sammenheng var ingen hinder, det gidde meg ro og tid til å tenke og reflektere over andre ting, jeg elsket det!

Mitt største ønske var å kunne skrive, skrive om hva som helst, livet mitt, mine drømmer og mine tanker. Nå lever jeg ut mitt største ønske, jeg skriver å jeg skriver til flere en meg selv.

Hvem skulle tro det for 18 år siden!

 

Legg igjen en kommentar