Rakkestad – Østfold

Publisert april 21, 2016 1:56 pm

Hallo alle sammen jeg beklager for sen oppdatering fra mitt siste oppdrag som var i Rakkestad i Østfold!

Alle sammen vet at man av og til trenger å slappe av, ha bena på bordet og trykke munne full av potetgull for så å ikke gjøre så veldig mye mer.

I hvert fall så skal jeg med glede oppdatere dere om turen til Rakkestad, for den var helt magisk!

Jeg landet på Oslo lufthavn, leide bil og kjørte så nedover til Rakkestad. Været var jeg heldig med så jeg kjørte likeså godt en omvei rundt Oslofjorden og prøvde så langt det lot seg gjøre å unngå motorveien nedover. Jeg hadde med andre ord veldig god tid fra jeg landet til jeg skulle opp på scenen.

Turen tok ca. 2,5 time på landeveien nedover Østfold.

IMG_4297

(Bildet tatt ved ankomst )

Når jeg ankommer Rakkestad får jeg vite at jeg skal holde foredrag i Rakkestad Kirke som ble reist i år 1200.

Den følelsen du får når du kommer inn i et kirkerom er spesiell, det var en følelse av ydmykhet og ikke minst respekt for det som er eldre en deg

IMG_4305

( Rakkestad Kirke)

Kirken begynte å fylles kl 17:45, ungdommer samt foreldre var på plass og foredraget skulle snart starte. Det var nok en spent gjeng foran meg, men det de ikke vet som jeg vet er at jeg er like spent som dem!

Men vet aldri hvordan publikumsgruppen du skal snakke til er.

IMG_4296

Men vi skal ikke dvele mer rundt det, Ungdommene i Rakkestad er og blir fantastiske!

En gjeng med ærlige, sprudlende og ikke minst lydhøre ungdommer skal man lete lenge etter, det ble en fantastisk opplevelse med gode samtaler og historier fra de unge.

Det er ikke lett å være ungdom i dag, man har sin historie og alle har sin plass i 2016 men det virket som at ADHD er et tema som ungdommene er godt kjent med, men som de er usikker på. Under foredraget fikk jeg en følelse av at de hørte hvert eneste ord av hva som ble sagt. Det virket som at jeg nådde inn hos dem.

Det er også veldig synlig at barn og unge er genuint interessert i å lære mer om ADHD, de vil så gjerne forstå hvorfor venninnen, kompisen, mamma, pappa eller søsken gjør som de gjør.

Når foredraget var over så hadde jeg lite lyst til å forlate Rakkestad. For meg så virket det som at de var flinke til å ta vare på hverandre, de var åpen, de delte historier og satt pris på hverandre.

Ingenting er bedre en det!

 

Legg igjen en kommentar