17 mai, en dag til ettertanke

Egentlig så burde du ikke ha tid til å lese dette, men takk for at du tar deg tiden på en dag som denne!

Glade mennesker, foreldre som tilsynelatende er uten bekymringer og barn som løper rundt å har abstinenser etter iskrem, pølser og russekort, slik er vi vant til å se våre kjære samfunnsborgere.

Dagen før dagen:

Vi er også vant til å kjenne på følelsen av stress, stresset som kommer når vi i siste liten finner ut at vi mangler en søm på bunaden, at sølvtøyet ikke er funnet fram og barnas bunad enda ikke er strøket eller hentet fra loftet.

 

Det ene spørsmålet og den ene følelsen.

Skal vi ta med vår kjære firebente, knyte en Norgessløyfe rundt halsbåndet dens men vi vinker til kongefamilien, borgertoget, barnetoget eller russetoget.

 

Følelsen når vi står ned svettet i bunaden, minsten skrikende og hvilende på høyre hoftekam. Hundebåndet er knyttet rundt barnevognen, mens mannen du har vært gift med i så alt for mangen år står å tørker sine modige tårer mens han ser barnebarnet deres holder godt fast i tre planken av en fane som ble laget av skolen i 1953.

Det jeg prøver å beskrive nå, er en helt vanlig og alminnelig 17 mai, slik den burde være for mange..

Det er ikke en overraskelse at i 2016 så har alle en plass for seg selv, en plass hvor problemer, overvekt, undervekt, rus, særegenheter, karrierejag og psykisk helse spiller en rolle i dette store bildet som vi lever i. Jeg tørr å påstå at vi alle lever i vår egen lille boble hvor ting som angår oss selv kanskje ikke snakkes høyt nok om og hvor vi prøver å jage etter noe som ikke er overkommelig.

 

Nøkkelord:

Vær deg selv.

 

Når jeg sier dette, så tenker du kanskje at det er best å starte med seg selv, starte med de feilene og manglene som kanskje andre ikke tørr å snakke om?

 

La oss gjøre det…

 

• Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive på sosiale medier at jeg er ferdig med alle forberedelsene til 17 mai, selv om det slettes ikke er sant.
• Jeg skulle ønsket at jeg kunne tatt et stort og flott familiebilde hvor hele familien min ser perfekt ut.
• Jeg skulle ønsket at jeg kunne falle bak i en blomstereng å bare ligge der for så å la fantasien min forteller meg hva jeg ser.
• jeg skulle ønsket at jeg ikke fikk så mye negative flashback fra ungdomstiden
• jeg skulle ha ønsket jeg ikke hadde en narkoman bror
• Jeg skulle ønsket at jeg som barn ikke ble seksuelt misbrukt
• jeg skulle ønsket at jeg hadde en far som var tilstedet.

Jeg skulle ønsket at du bare for en dag forstod min virkelighet, tror på min forklaring om hvorfor jeg ikke syns 17 mai er så fantastisk som den forventningsmessing burde være.

Mens jeg sitter å skriver så må jeg le litt også, det er noe med å provosere, engasjere og skape en forståelse for et viktig tema, det håper jeg jeg gjorde nå.

vi må ikke glemme oss selv oppi alt stresset, maset og jaget. vi er alle mennesker og ikke perfekte individer.

Men en ting kan jeg love dere, jeg skal feire dagen sammen med dere. Ikke for å vise at jeg kan, men for å feire det landet jeg er så stolt av å være en del av.

Ta vare på hverandre, vær glad i det dere har og er.

En god 17. mai, ønskes deg og dine!