Sånn egentlig så hadde jeg lyst til å si at jeg var ferdig med å snakke om turisthotellet i Volda, men dagen startet her, så da må jeg også avslutte her.
Når jeg reiser land og strand pleier jeg faktisk å ha brette kant på klærne mine i kofferten. I går da jeg reiste fra stavanger ble det ikke slik, jeg fant ut at jeg skulle prøve på noe nytt nemlig å pakke smart. Dvs å trykke alle klærne ned i en pc-bag slik at jeg slipper å sjekke inn hele garderoben min når jeg ankommer flyplassen (sparing av tid) typisk ADHD å tenke slikt? ikke vet jeg, men for meg funket det. Tannbørste og andre toalettsaker ble pakket/kastet i en IKEA smekk-pose mens jeg måtte ha på meg samme skoene to dager på rad ( Oh my god..)
Når jeg skulle legge meg i går kom jeg til å tenke på den stakkars skjorta mi, som jeg skulle bruke på foredraget i dag. Ned trykt, inneklemt og krøllete lå den nederst i pc -baggen min, noe jeg selvfølgelig ikke tenkte på da jeg trykket den oppi.
Da jeg våknet, lå jeg å tenkte på om hotellet hadde strykejern og strykebrett, noe som slettes ikke behøvde å være en selvfølge. Løpende halvnaken ut i resepsjonen, uten å tenke på hvordan dette kunne oppfattes utad, spør jeg om de har strykejern på flytende sunnmøring…
hva er det som egentlig skaper en god start på morgenen? er det en god frokost eller er det tanken på alt stresset som forekom bare på grunn av ei dum stryke – skjorte fra Zara?
ikke vet jeg, men frokost ble det, under frokosten deler vi endel erfaringer og skildringer som skal viderebringes til studentene ved høgskolen i Volda om bare noen få snaue minutter, inn døren kommer det ei blid sunnmørsjente som snakker kav østlands og vestlands..jeg blir imponert, ikke av alle dialektene men av at det finnes flere en bare meg som er «flerspråklige» (til Mammas frustrasjon)
Klokken 09:00 Sharp er vi på plass å samlet i det store auditoriet på høgskolen, elevene virker bekymringsverdig rolige og i feriemodus. Etter en god frokost, ny strøket skjorte så er jeg klar til å snakke i 5 timer foran en herlig gjeng med ferske barnevernspedagoger og sosionomer, tenk at jeg får denne muligheten gjennom å være Erfaringskonsulent for landsforeningen for barnevernsbarn.
Vi snakker igjennom hva LFB = (Landsforeningen for barnevernsbarn) er og viser dem filmen «snakk om det» En film som er laget i samarbeid med Organisasjonen voksne for barn, landsforeningen for barnevernsbarn og Ekstra stiftelsen.
Målet med filmen er å styrke relasjonen mellom fosterbarn og fosterforeldre ved å være et utgangspunkt for samtale og dialog. Målgruppa er i første rekke fosterbarn, fosterforeldre eller fostersøsken. Filmen kan også være nyttig for studenter, saksbehandlere, tilsynsførere m.fl.
Etter film framvisningen er det jeg som for åpne dialogen, og tårene mine klarer nesten ikke å holde seg tilbake. hva er det som skjer med meg for tiden, er jeg en myk mann blitt, eller er det historien min som begynner å synke sterkere inn?
Sammen med Vilde A. avslutter vi foredraget/undervisningen med egen historie, studentene følger nøye med og er veldig mottakelig for det vi har på hjerte… det virket nesten som om de ønsket å høre enda mer og kanskje mer utdypende, men tiden var knapp.
Volda, som jeg aldri har vært i før, forlater jeg med en følelse av seier, mestring og ikke minst ydmykhet. Volda viste seg fra sin beste side og menneskene var bare helt herlige. Takk for at jeg fikk komme, takk for at dere deler, takk for at frivilligheten er så sterkt etablert i Norge.
