BARN MED AD/HD FÅR OFTE MANGE IRETTESETTELSER, KRITIKK OG KOMMENTARER I LØPET AV EN DAG…
På det de ikke har fått gjort, ikke hører etter men drømmer seg bort, Glemsomhet, mister lett ting (som personlige eiendeler, klær etc) Skolearbeid bærer gjerne preg av hastverk og lite gjennomtenkte løsninger.
Får kjeft for de ikke klarer å sitte i ro, er for snakkesalig. fikler med ting, skribling og klussing evt. ødelegger ting,hører ikke etter og er viljesterke, overreagerer fort med å la følelsene ta overhånd.
Gjør ting som kan være lite gjennomtenkte, rampestreker/pek mot andre ,spenningssøkende, vågale og har høy grad av risikoatferd.
«Tankene bak kan ofte være gode, men det ble så feil».
De kan se forskjell på rett og galt, selv om mangel på bremser gjør at de har noen tøffe episoder innimellom!
Det er ikke at de ikke vil være snille, men de klarer ikke tenke seg om … nettopp før en handling er utført og det er for sent!.
(Husker dere Emil i Lønneberget?)
Det er få diagnoser med dårligere rykte enn ADHD. Det florerer av fordommer og myter rundt denne diagnosen.
– Det er en utbredt misforståelse at barn og unge med ADHD er bråkmakere og spilloppmakere. Til en viss grad er dette sant, men det er så stor variasjon. Det er noen forferdelige myter rundt ADHD, og det er et stempel som er veldig dumt. Jeg skulle gjort nesten hva som helst for å få fjernet dette. Det er mange som ikke ønsker å bli assosiert med diagnosen nettopp på grunn av disse mytene. Det skjønner jeg veldig godt, og det er noe dritt. Kunne det ikke bare vært som diabetes eller andre nøytrale sykdommer, eller tilstander. Ja, for ADHD er en tilstand, en måte å være skrudd sammen på.